Zákynthos

"Smugglers Wreck" som i flere år er kåret til verdens vakreste strand. Foto: Knut Werner Alsén

«Smugglers Wreck», kåret til verdens vakreste strand. Foto: Knut Werner Alsén

Den greske øya Zákynthos (uttales zaaakinthås) ligger i det Joniske havet, like utenfor for Peloponnes. Øya er én av de syv joniske øyer. Zákynthos har omlag 41.000 innbyggere som livnærer seg av landbruk, reiseliv og service.

Zákynthos som er en av de flotteste øyene i Hellas, er kjent for å ha én av de 10 vakreste strendene i verden, Navagio Beach. Zákynthos er grønnkledd og svært fruktbar på grunn av fuktig vinterklima og solfylte somre. Øya er et svært populært feriested, også blant grekere.

Historie
Zákynthos er nevnt i mesterverkene Iliaden og Odysseen, og det finnes flere arkeologiske funn fra mykensk tid. På grunn av sin strategisk geopolitisk beliggenhet og svært fruktbare jordsmonn, har øya opp gjennom historien stort sett vært kolonialisert.

Kilder viser liten aktivitet på øya under antikken, unntatt i konflikten mellom Kérkyra (Corfú) og Korint i 434 f kr,  som blandet Aten inn og utløste den peloponnesiske krig.  Zákynthos var, som resten av de joniske øyene, del av kongeriket Makedonia fram til 146 f kr da øya ble annektert av den romerske republikken. Etter 400 år med romersk styre og ro ble Zákynthos overtatt av Konstantinopel.

Styrt av italienske slekter  
Etter mye uro slapp det bysantinske keiserriket sitt grep om øya i 1185, og Palatinatet av Kefalonia og Zákynthos ble etablert, styrt av det normanniske kongedømmet på Sicilia. Sammen med palatinatet (fyrstedømme) slo de kjente to mest kjente italienske familiedynastiene, Orsini og Tocco, seg ned på Zákynthos.

Representanter for det sicilianskkontrollerte palatinatet regjerte på øya fram til 1484, da øya ble overtatt av Republikken Venezia.

Venezia
Under det venetianske regimet var øya stort sett utenfor tyrkisk innflytelse og den kulturelle påvirkningen fra Venezia var svært omfattende.  I løpet av de 300 år under republikken i vest ble kulturen på Zákynthos transformert gjennom en sammensmeltning av det østlig greske og impulser fra vest, ikke minst renessansen. Zákynthos ble et handelssentrum.

Det var vanlig at sønner til de velstående og dominerende familiene på Zákynthos fikk sin klassisk utdannelse i Italia. Flere av disse er i dag blant Hellas store forfattere, dramatikere, skuespillere, malere og musikere. På grunn av denne ytre påvirkningen ble Zákynthos et av de intellektuelle sentrene i Hellas. Landet fikk eksempelvis sitt første symfoniorkester på Zákynthos.

Foto: Knut Werner Alsén

Foto: Knut Werner Alsén

Fyrsteslektene fra Venezia benyttet seg av den frukbare jorden på Zákynthos. De venetianske kjøpmannspalassene distribuerte lokale landbruksprodukter fra øya, spesielt olivenolje, rosiner og såpe. De verdensberømte rosinene Zante Currants, også kjent som Black Corinth (Vitis vinifera), var det Zákynthos som var hovedprodusent og –distributør av, i århundrer. Dette er produkter som ennå eksporteres over hele verden – også i Norge, via importøren Gresk Olivenolje.

Styrt av europeiske keisere
Da den venesianske republikken brøt sammen i 1797, som en konsekvens av Napoleons invasjon i Venezia, ble Zákynthos en kort tid innlemmet i den franske republikk, inntil de russiske og osmanske keiserrikene i fellesskap fordrev franskmennene vekk fra øya. I 1800 ble den Septinsulære republikk etablert, underlagt det osmanske imperiet med sikkerhetsgarantier fra det russiske keiserdømmet. Republikken besto av det som i dag er de joniske øyer.

Styrt fra London
Øya ble på nytt inntatt av den franske tropper, fram til tre fregatter med 3000 engelske soldater seilte inn i havnen på Zákynthos. Den franske flåten ble beseiret den 2. oktober 1809, og det mektige festningsverket som ruvet over Zákynthos-by ble overtatt av Storbritannia. Under Wienerkongressen i 1814 undertegnet seiersmaktene Storbritannia, keiserdømmene Russland og Østerrike-Ungarn og kongeriket Preussen avtalen om opprettelse av De joniske øyers forente stater (United States of the Ionion Island). Avtalen ble ratifisert av Maitlandkonstitusjonen den 26. august 1817, og Zákynthos var da av del av føderasjonen av de av sju joniske øyene, med engelsk høykommisjonær.

Gresk flagg på festningen
28. mai 1864 vaiet det greske flagget på toppen av den massive venesianske borgen på Zákynthos etter at høykommisjonæren hadde erklærte de syv joniske øyene gjenforent med Hellas, som del av Londontraktaten av 1864. Frigjørelsen var en del av tilbakebetalingen for at Hellas forholdt seg nøytrale under Krimkrigen.

Kulturpåvirkning
Den venezianske republikken har vært den desidert største ytre kulturelle påvirkningskraften på øya. Sporene fra perioden finner man fortsatt i arkitekturen, musikken, maten og ikke minst i språket. Befolkningen på Zákynthos snakker en karakteristisk syngende, gresk dialekt med mange venetianske ord og uttrykk.

Zákynthos har to store sønner. Den ene er nasjonalpoeten Dionysios Solomos (1798 – 1857), som har skrevet den greske nasjonalsangen «Hymne til friheten». Den andre er skytshelgenen Dionysios fra Zákynthos (1546-1624). Begge med familierøtter tilbake til de italienske handelsslektene, begge gravlagt på Zákynthos.

Advertisements

Blogg på WordPress.com.